
1- the revolution
2- requiem for
Aitor Izagirre aka Loty Negarti originally from Getxo but now living in Donostia, is one of the most active agents in the Basque underground scene. His activities include running the zines Soliloquio and Pidgin (experimental and concrete poetry) and Hamaika, one of the best labels I have encountered in years. After Negarti's very impressive “antylogy ’0’, electronic chemical sound poem” published by the Basque/Galician net-label Larraskito, “Requiem for The Revolution” shows a cold but Psychotic, distant but aggressive side of Aitor. The first track starts the war at your membrane: if they are taking our senses, let's wake them up, let's shake ourselves out of this boredom. So many things are just for our superficial pleasure, but this is not the case of "Requiem for the Revolution". No remorse, no way back, listening to Requiem for the Revolution either you press stop or you get addicted to its malice. While being short, "Requiem for the Revolution" is definitely nasty enough to first damage your brain and then to comfort and massage it with the cosy second part: never has whitenoise felt so soft and nice! Now you are ready for the next revolution.
Aitor Izagirre aka Loty Negarti es originalmente de Getxo pero ahora está viviendo en Donostia. Aitor es una de las personas mas activas dentro de la escena underground euskaldun. Aitor lleva los zines Solïloquïo y Pidgin (poesía experimental y concreta) y Hamaika, uno de los mejores sellos que me he encontrado en mucho tiempo. Después del impresionante "antylogy 0", electronic chemical sound poem" publicado por Larraskito, Requiem for The Revolution nos enseña una faceta fría pero sicótica, distante pero agresiva. La primera pieza empieza la guerra en la membrana: si nos están robando nuestros sentidos, tratemos de recuperarlos mediante la experimentación sensorial. Hoy día, cuando tanta cultura es entretenimiento superficial tratando de reafirmar nuestras vidas asépticas, necesitamos intentos de despertamiento ideológico, trabajos que cuestionen lo que es el placer y, en este caso, qué es la producción sonora digital. Sin remordimientos, sin mirar atrás, cuando escuchas este Requiem, o bien le das al stop, o te enganchas a esta malicia. Aunque sea corto Requiem for the Revolution es lo suficientemente perverso para rajar tu corteza cerebral, para luego darte un suave masaje de ruido blanco. Ahora ya estas preparado parar la próxima revolución.
Aitor Izagirre aka Loty Negarti jatorriz Algortakoa da baina orain Donostian bizi da. Aitor euskal lurpeko eszenatokian dagoen pertsona lanpetsuenen artean dago. Aitorrek Solïloquïo edo Pidgin (poesia experimentala eta konkretua) aldizkarien atzean dago eta aldi berean Hamaika, azken garaietan aurkitu ditudan musika zigilu interesgarrienetariko baten sortzailea da. Larraskitok argitaratutako "antylogy 0", electronic chemical sound poem" en geroztik, Requiem for The Revolution alde azkoz hotza eta sikotikoagoa, urrutikoa baina oldarkorra erakusten digu. Lehendabizkiko zatia mintzeko gerrarekin hasten da: geure zentzumenak laburtzen ari bagaituzte, esperimentazio sentsorialaren bitartez berreskuratzen saia gaitezen. Gaur egun, hainbeste kultura geure bizitza aseptikoak indartu nahi duen azaleko entretenimendua baino ez denean, esnatze ideologikoa saia dezagun, plazerra zer den eta, kasu honetan, soinu produkzio digitala zer den kolokan jartzen duten lanak sortu ditzagun. Requiem hau entzuten duzunean, stop botoia sakatzen duzu, ala maltzurkeri honek harrapatzen zaitu. Laburra izan arren Requiem for the Revolution zure kortex zerebrala mozteko aski gaiztoa da, geroztik zarata zurizko masaje lehun bat emateko. Orain hurrengo iraultzarako prest zaude.